Forleden bragte posten et 11-siders stort dokument plus kort og skitser. Afsenderen var Mogens Lorentzen fra Sør Fron midt i Norge. I følgebrevet skrev Mogens Lorentzen, at han i mange år har gået med tankerne om at nedskrive sin viden om Mølledammen ved Mølby.
Og da han havde hørt, at lokale kræfter var i gang med at genskabe området, ja så blev tanke til virkelighed. Efter en telefonsamtale til Norge, kom der så også billede på...

Læs her den spændende beretning (på norsk) om ålefangst, stæreflokke i sivene, odderen, planterne og den tankeløse destruktion af disse og mange andre naturherligheder.

Tusind tak fra
Oksenvad.dk

Mølledammen ved Mølby
i Vojens Kommune
Sønderjylland


Mogens Lorentzen
Harpefoss tlf. 004761298330
N 2647 Sør Fron
Norge

Harpefoss, 22.02.2004

1. Innledning

2. Historikk, (Tovskov) Mølby og Mølledammen

3. Konstruksjon og tekniske installasjoner

4. Bruk av mølledammen i næringsvirksomhet

5. Friluftsliv, Jakt og lystfiskeri

6. Det biologiske mangfold, (Plante, insekt, fugle og dyreliv)

7. Den regulerte vannstands betydning og innvirkning på artsmangfoldet

8. Forurensning

9. Avvanning og konsekvenser

10. Gjenskaping

Mogens Lorentzen født i 1944 på gården Tovskovlund i Mølby.
Sterk knyttet til naturen. "Oppvokset" i og ved mølledammen fra 6 til 16 års alderen i 1960, da Mølledammen ble avvannet.
I 1965 reiste jeg til Norge og har boet her siden. Nu arbeider jeg for Statens Natur Oppsyn.

Jeg beklager at mit danske skriftspråk er borte, jeg må holde meg til Norsk og bruke de danske ord og uttrykk jeg husker.

Som en av de sist gjenlevende, av de mest intense bruker av Mølledammen i dens siste 10 års fase, før avvanning, fant jeg at mine kunnskaper og viten om mølledammen burde nedskrives, som en lille brikke baggrunds stoff, til benyttelse for planlæggere og andre ved en evt. gjennskapelse av sumpområdet.

Det meste av dette jeg skriver er sikkert kjent stoff, jeg antar at alle registreringer, utført av fagfolk. Som landmålerbrev, historiske notater, tekniske beskrivelser m.m. finnes i arkiv og er langt mere nøyaktige enn mine beskrivelser og riss.

Dog! Alt etter kvalifikasjoner og innsikt til de ulike personer som har oppmålt og beskrevet området, kan det være feltmessige observasjoner og beskrivelser av det biologiske mangfold, oa. detaljer som ikke er registrert.

Man må ta hensyn til at mine observasjoner ble gjort i tiden 1950 til 1960, hvor jeg var en dreng/ungdom fra 6 års alderen til 16 års alderen.
Min sterke interesse for naturen og iakttakelsesevne kommer imidlertid godt med, når jeg nu som 60 åring tømmer hukommelsen.

Det ville glede meg meget om bare noen små dråper av dette jeg beskriver kan være til nytte!

Om ikke annet, så av lokalhistorisk verdi.

Lykke til med gjenskapelsen av Mølledammen!

Tovskov, med borgen Thoweskowe er godt beskrevet. Bla står det lidt i boken: Slotte, herregårde og voldsteder i Sønderjylland H. E. Sørensen s30. Ut fra det jeg mener å ha hørt av gamle mennesker, ble demningen som skapte mølledammen bygget sist i 1800, først i 1900.

"Lertebekken" som vi kalte (Ørsted å) i daglig tale utgjorde i tidligere tider en del av det totale sumpområde = Engene nedover langs Revsø å (Fovs å) til jernbanebroen ved Sommersted. Mosene ved Sommersted, Mølledam og enge rundt Mølby og NederLerte, Mosene ved Oksenvad og engene opp mot Ørsted.

"Lertebekken" hadde sitt nedslagsfelt oppover mot Ørsted og gjennom en kanal fra Oksenvad mose.
"Lertebekken" ble utdypet og rettet ut til lange lige strekninger i samme tidsrom som demningen ble bygget.
Derved ble de tilstøtende engene delvis tørrlagte, drenerte og bedre egnet til gressganger.
"Østerengen" på Tovskovlund, den siste av hele engsystemet, ind mot mølledammen.

Lå rett syd for voldstedet (højen) ved Tovskov borg. Her gikk det en vej over engen ut til voldstedet, opphøjet med sand og spunset med egepæle.
Engen bestod ev ca 1 meter dyp spagnum/dynd/ mosejord, med blåleire i bunnen. Ved dybpløying, kom det opp en masse moseeg.

Midtengen som lå mellom den nye og gamle Lertevejen inneholdt mere fin dynd iblandet noe sand. Det var mye oker (ogger) i dyndet, noe som også preget torvkvaliteten, både i Oksenvad mose og Sommersted mose.

Dæmningen skilte "Lertebekken fra mølledammen og skapte mølledammen, slik den fremstod til avvanningen i 1960.
Med en totallengde på ca 400 - 500 m. gikk demningen fra Madsen og Schwees savværk parallelt med Lertebekken, svingte fra bekken øst for voldstedet og opp til højere land på Krumgård i Neder Lerte, øst for restene av selve Tovskov borg, med sine oldtidsfund og kulturminder.
Når man tenker over datidens tekniske hjælpemidler, var dette et smart ingeniør arbeid.

Man skilte "Lertebekken" fra Mølledammen, uten alt for omfattende utgravinger og masseforflytninger og en demning som ikke var uoverkommelig lang.

Tovskov mølle var en kongelig privilegert mølle, som ejede vannretten og ålefiskeretten i mølledammen. Vandet ble tidligere benyttet til å drive et lite kraftværk, etter 1945? og senere bare kværnene i møllen.
Landsbyen Mølby i Oksenvad sogn, var kjent for sin vakre beliggenhet ved mølledammen med fordammens idyll.
I tiden fra 1945 og frem til 1960 var det et pulserende forretnings/næringsliv, med mange småhåndværkere i Mølby.
I stor grad takket møllen og den trafikk dennes drift medførte.

Mølby hadde: 1 kro, 2 snedkerverksteder, 1 frisør, 1 bager, 2 bageriutsalg, 3 smede, savværk og tømrer, en stor vognmandsforretning, murermester, tagtækker, sadelmager, slakteriutsalg, røgeri, 2 købmænd 2 malermestre og bankfilial.

Kort 1
Gammelt kort som viser "Lertebekken" Ørsted å i sin opprinnelige løb, hvor den løber sammen med Revsø å, (Fovs å) ute i mølledam sumpen.
Fra møllen blir åen til Nørreå.

Skisse 2
Her har jeg risset opp forandringer som beskrevet.

1. Nåværende jernbane, med jernbanebroen ved Sommersted.
2. Revsø å (Fovs å) blir til åen gjennom mølledammen i løb frem til fordammen og mølle, med demnings installasjoner.
3. Demningen fra høgere liggende mark på Krumgård Nedre Lerte og frem til slusene ved savværket i Mølby.
4. Ørsted å "Lertebeken" med gammelt og nytt løb langs demningen, forbi (nye)Tovskovlund,
    som i 1920 er flyttet ned til broen ved vejen Sommersted - Jels som går gjennom Mølby.
5. Demning ved savværket.
6. Fordammen.
7. Tovskov mølle med sluseinstalasjoner og bagdam.
8. Tidligere å løb fra møllen til samløb med "Lertebekken". Videre herfra Nørreåen til Gram
9. Voldstedet højen ved Tovskov borg.
10. Den nedlagte smalsporede jernbane, nu vej mellom Mølby og Neder Lerte.

Demningen bestod av jord, delvis oppgravet fra "Lertebekkens" nye løb og jordskrenten innenfor mod høgere land, vest for demningen/bekken.
Delvis jord fra en grøft langs med demningen forbi voldstedet, grøften mundet ut i "Lertebekken".
Jeg antar det i tillegg var uttak av en del jord og leire både fra højere land vest for demningen ned mot slusene og fra højere land ved Neder Lerte, som ble fraktet ut som demningsfyld.
Dette begrunner jeg med de ulike jordtyper, som leire, sandblandet leire og muld, som fantes i demningen.

Demningen var gresskledt, det er nesten uforståelig at en sådan demningskonstruksjon av massiv jordmasse ,kunne holde på vannet, uten jevnlige demningsbrud. I min tid var det tre demnings brud, alle ved ekstrem højvande, forårsaket av jordrotter som minerte demningen.
Jeg anslår demningen til å være 1-1,2 m. høg. Bredde på toppen ca. 1,5 m i bunn ca 3 m.

I demningen ved savværket var det et slusesystem, med 5 sluser i egetræ, sider og løb i betong, som regulerte vandstanden i dammen under ekstrem nedbør og ble i tillegg brukt, ved nedtapping, i mai.

Tovskov mølle malte store mengder rugmel, ved hjelp av turbinekraft, straks dammen var fylt med vand.
Oppfyllingen var selvsagt avhengig av nedbør i okt / nov.
Det var ikke uvanlig at turbinen gikk et uge og så måtte stoppes til dammen igjenn fyltes, dersom det var en tørværs periode om høsten.

Kom det godt med nedbør, gik turbinen hver dag, enkelte gange måtte møllen i tillegg slippe vand gjennom slusene, når vandstanden blev for høj.
Vand inntaket til turbinen kom fra fordammen, gikk i en støbt kanal under møllebygningen gjennom en liggende turbine, ca Ø 150 cm og ut i bakdammen. (starten på Nørre å). Fallhøgden vil jeg anslå til mellom 2-3 m.

Turbinen drev et sindrigt remmesystem, remskiver på langsgående aksler lå oppe under mølleloftet.
Det var i tillegg bygget en solid konstruksjon med sluser og ålekiste for kommersiell fangst av ål om høsten. Fisket var regulert, det var et friløp med en sluse og to sluser inn til ålekisten i alt, solidt bygget i betong, med fangstrenne og fangstkum.

Risten i fangstanlegget var i stående fladjern. Hele konstruksjonen var bygget mellom møllen og smedeverkstedet Tovskov Essen.
Møllen hadde plikt til å holde ålegangene for ungålens vandring vedlike, desuten kjøpte møllen årlig glassål for utsetting.

Lodsejerne hadde frodige græsgange til deres kvæg. Det græssede kun kvæg i engene. Det var en avtale mellom møllen og lodsejerne om tidspunkt, både for å senke vandstanden om våren og når møllen kunne heve vandstanden om høsten.
Jeg mener det var i tiden ca 1 mai til 1 okt. at vannstanden i mølledammen skulle være nedsenket til åens nivå. Så alle engene lå tørre under gresningsperioden.

Næringsrik slam fra vinterhalvårets høje vandstand gav en naturlig gødsling av engene, dette sammen med fuktighet, gjorde at de fleste enge var ypperlige græsgange. Det ble ikke høstet hø i engene.
Det forekom høsting av tagrør, ikke i faste forretningsmessige former, mere etter den lokale tagtækkers, eller lodsejers behov.

Det ble ikke høstet brændetorv, dyndet var for jernoksyd og svoveloksyd holdig.

Vankraften hadde selvsagt stor betydning for møllens økonomi, driften av møllens mange tekniske innretninger, inkl,. kværne, ble drevet av turbinen.

Ålefangsten under ålens høstvandring, var tidvis betydelig og dreide seg om hundrevis kilo solgte levende ål, som hovedsaklig ble levert til kroer i distriktet og ålerøgeri i Haderslev. Det ble fanget mere ål enn det som var dammens lokale bestand.
Det vandrede ål fra Oksenvad mose, Sommersted mose, Revsø å (Fovs å) og fra mosene, bekkene, mergelgravene ovenfor Revsø, forbi Ødis helt til Fovslet og bekkene med småmoser mod Simmersted.

Spaserture langs demningen og studier av fuglelivet spesielt om foråret var rekreasjon for mange innbyggere. Fordammen med svanepar/unger var et yndet spasertur mål for mødre med småbørn.

Skøjtesporten ble drevet av landsbyens og omegnens børn, i isvintre skøjtet man fra Mølby og til jernbanebroen ved Sommersted. En sterkning på anslagsvis 2,5 - 3,0 km.
Det ble spilt ishocky og utkæmpet distanseløp (hurtigløp) børnene imellom.

Andejagten rundt og i mølledammen var attraktiv og gav tidvis godt utbytte.
Jagtretten var egentlig lodsejernes rett, men alle i Mølby gikk på jagt i Mølledammen, mere og mindre etter uskrevet sædvane.
Jakttrykket var intens, det var neppe en aften fra oktober til nyttår uten at en eller flere jegere var på andejagt.

Patronene var dyre derfor var jakt på vadefugle, spesielt bekkasiner, kun utbredt blant velstående sportsjeger.
Det ble hvert år felt en eller flere oddere i mølledammen og omkringliggende vannløp.
Fiskeriet var rikt. Selv om møllen havde all rett til ålefisket, ble det drevet utstrakt fiske fra lokalbefolkningens side.

Vi drenge fisket med stang og angler som vi ville. Det var når de voksne satte ruser og lystret ål med ålejern at mølleren enkle gange grep inn.
Det var ikke få kilo ål vi knekte fisket opp i løpet av en sommer.
Havde man 10-15 "Natangler" som var det lokal navn på en pind, stukket ned i brinken, festet et ståsnøre, på 5-10 m. med blylod og en krog agnet med regnorm, satt ut i skumringen og røktet ved soloppgang gav ofte 8-10 pene ål.

Geddefiskeriet, særlig i gydetiden om våren var attraktivt, de største gedder lå på 6-7 kg. Den største fanget i min tid, var 8,5 kg.

Merkelig nok var det kun to robåde i Mølby, disse lå forankret ved den gamle jernbane demning og ble brukt til en fisketur nu og da, samt til en og annen andejagt tur. Følgelig var båd trafikken(lystture med robåd) minimal.

Artsmangfoldet og ikke minst det rike trekket av vadefugle og ænder (fouragetrekket) om aftenen og ut over natten. Skyldtes i vesentlig grad bruken av mølledammen, med den stadige reguleringen av vannstanden, som skapte en "ebbe/flod" effekt, maken til den man ser i vadehavet.
Under perioder med høgvande, lå det kun noen flokker med ænder i daghvile ute på de åpne vandflader, sammen med noen skalleslugere, andre dykkender, blishøns og svaner.

Da foregikk fouragetrekket lengere opp mot Revsø, der engene lå høgere og derfor var lettere tilgængelige under føde søg.
Aftenstrekket startet ved solnedgang, med hundretals dobbeltbekkasiner, efterfulgt av krikkænder, senere på aftenen kom brunnakker. De siste på trekket var gråænder, de kom idet skumringen gikk over til mørke.
Ænderne kom hovedsaklig fra Jels søerne.
Ved storm, merket man et økt innslag av ænder, som de gamle jægere mente kom ind fra vadehavet ved Ribe.

I tagrørskoven nærmest Mølby overnattet i tusindvis av stær om natten, i tiden sept/okt.
Det kom flokk på flokk med hundrevis stær fra alle verdenshjørner i skumringen.

Grågæs var sjeldne gæster om høsten, jakttrykket var for intens, men under vårtrekket rastet tidvis flere hundre gæss.
Det forekom grågåse yngling både i Sommersted mose og i mølledammen, i nærheten av svaneredene (se skisse 4). Gæssene forsvant straks jagten begynte.

Hver høst ble det skutt knekkand (Anas querquedula), skeænder, spidsænder, stor regnspove.
Ellers observerte man på høsttrekk, Gravænder, Rødben, Hvidklire, Islandsryle, Mudderklire, Tinksmed. Talrikest var Dobbeltbekasinen. Senhøsten kom enkeltbekkasinen tidvis i mengder opp mot hundre.

Vinterstid kom det årlig sangsvaner, Lille Skallesluger (Mergus serrator), Stor Skallesluger (Mergus merganser) den mere sjældne Lappfiskeand (Mergus albellus), troldænder, bjergænder, taffeland ( Aythya ferina), hvinænder og flere av familien lappedykkere.

Knoppsvaner ynglet årlig i mølledammen og var som beskrevet et hyggelig innslag i fordammen på forsommeren.
Ellers forekom i større og mindre antall: Vandstær og Isfugl, i skræntene ved åen. Lappedykkere, gråænder, krikænder, dobbeltbekkasin, viber.

Vandhøns: Vandrikse(Rallus aquaticus) Liten myrrikse ( Porzana parva), sivhøne (Gallinula chloropus) og blishøns (Fulica atra).
Sivsanger (Acrocephlalus schoenobaenus), Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus) og sikkert fler, dersom jeg hadde hatt bedre kunnskaper om de mindre fuglene

Sjeldne gjester var: Klyde, Lille Rørdrum og Fiskeørn. Om sommeren var det altid fiskehejrer å se.

En og annen rå havde lam i enge med høj siv/ gress i enge som ikke ble avgresset.
Her fantes tidvis en rev eller en hare, i oktober de år engene var tørre på grund av lidt nedbør.

Ellers var mølledammens faste firbeinte dyr gjennom hele året, odderen. I min barndom var det ynglig hvert år, som reglen 2 -3 unger. Det var i tillegg fast gjennomfart av oddere langs de ulike vandveje.
Vildmink så man kun en sjelden gang.

Av fisk fantes: Trepigget hundestejle, abbor, ål, gedder, skaller ( Rutilus rutilus), rødskalle ( Scardinius erythrophthalmus) flire (Blicca bjoerkna ) suder, Ferskvandsålekvabbe.
En lille bestand av Brasen, fisk på 2-3 kg. ferskvandsmuslinger og vandsnegle.
Det fantes en lille bestand av krebs, hovedsaklig ovenfor de beste ålebiotoper.
Dvs. den siste km av åen opp mot Jernbanebroen ved Sommersted. Om det fantes krebs ovenfor jernbanebroen kan jeg ikke uttale meg om.

Ålen var den mest talrike fiskearten i mølledammen. Se riss 3. Den gule skraveringen med åkander var også den beste ålebiotop.
Dette hadde klart sammenheng med vanddybden (som her var fra 1 til 3 m. i de dybeste høllene ved normalvandstand om sommeren) og det dype lag med dynd i åbunden.

De dominerende planter var tagrør. Tagrør skoven i dynd området nærmest Mølby preget landskapet og utgjorde et viktig skjul for fuglene.
Videre fantes et par lavere sivarter jeg ikke kan navnet på.
Hvide nøkkeroser og gule åkander skape en idyllisk fordam i blomstringstiden.

Det var 5 øer med en for meg ukjent salix art (en lavere buske på 2-3 m.) På en kalkrig (lejreholdig) del av demningen vokste en tett bestand av Fladkravet kodrive.

Ellers fantes Dunhamre, bukkeblad, lysesiv, vandslirekne (polygonium amphibium), vandaks og flere ulike etårige frøplanter med rig frøsetting. Spesielt husker jeg en trekantet vekst innen slirekne familien, med olieholdig frø som var ettertraktet av gråænder.

Alt gresset i engene var naturlige vilde bestande av vand/sumpelskende gressarter som jeg ikke kan navnet på.

Insektlivet var rikt, pussig nok var hverken vi som oppholdt oss det meste av sommeren i mølledammen eller Mølbys innbyggere plaget av mygg.
Det var rigt med vårfluelarver i åen, ferskvandstanglopper, vandkalve (Hydrous piceus), Guldsmede, tagrørene var tidvis angrebet av en bladlusart.

Se:
3. Vegetasjonsskisse
4. Åløpet, bekke grøfte

Når vandstanden blev regulert opp og ned, ble engene skiftevis oversvømmet og delvis tørlagt.
Ved lavvande økte umiddelbart trekket av vade og svømmefugle. Nu lå næringsrike områder tilgængelige.

Engene hadde større og mindre vannpytter isped blottlagt engmark, med en masse føde for ænder, både frø og plantedele og for vadefugle, et mylder av insekter i den bløde dynd, og de grunde vandpytter.
De næringsrike avleiringene i engene og i den sentrale mølledams rørskove var grunnlaget for det rike artsmangfold.

Dette kombinert med avgresning av engene frem til oktober. Etter at kvæget var taget hjem, vokste fortsatt friske gress spirer. Ved lav vandstand ble gresset tilgjengelig for ænder, det var et livlig aftens trækk av ænder i engene.
Vadefuglene fik også god næringstilgang, det korte græss hindret dem ikke i å nå småkryb i mudderet.

Samtidig som høj vandstand om vinteren beskyttet insekt og plantelivet mot frostskade ved streng kulde.
Mølledammen virket som et filter på vandløpet.
Man stor forskjell på vandfarve og bundsediment, plante, fisk og insektliv i mølledammen. Kontra videre nedover Nørreåen.

I åen var det mere grus og stein, lite avlejring av dynd, reinere vand, andre typer vandplanter (vandranunkler). Det var ikke ørred i mølledammen, men en rik ørredstamme i Nørreåen helt opp til slusene.

Meieriet i Neder Lerte var en tid en betydelig forurenser av organiske stoffer (Spildvand med melkerester).
"Lertebekken" fra der "meierigrøften" løp ut i bekken (ca. 200m ovenfor broen ved nye Lertevejen) og ned til Mølby var periodevis livløs, hver sommer, under varme tørre perioder, pga. avleiring av organisk materiale fra meieriet og iltmangel i vandet.

Dette rettet seg forbausende rask, da meieriet ble nedlagt. Etter et par år var forurensningene vasket bort, i sand og grusbunden var det vårfluelarver. Det ble nu gjort fine ørredfangster i det før døde område.

Jeg hørte eller læste ikke om tegn på opphobing av sprøytemidler, DDT, PBC eller andre midler, som forårsaket redusert eller mislykket yngling, hverken hos fisk, oddere eller svaner.
Kjemisk forurensning måtte antas og forekomme, da alle drænsgrøfter fra højereliggende agerjord løp ut i Revsø å/ åen i mølledammen.

Rundt 1960 var det en utstrakt bruk av både insektmidler, ukrudtmidler og svampemidler.
Dengangen ble det ikke fokusert på miljøgiftenes virkning på miljøet, eller tatt prøver av fisk eller fugler/dyr.

Det var med stor sorg jeg så mølledammen bli avvandet, åen blev rettet ut til en kanal, med jevne skrå kanter og lange rette partier.

Strekningen fra jernbanebroen ved Sommersted, ned til og sammen med "Lertebekken" videre forbi Tovskovlund og ned til stedet, der Nørreåen fra Møllen, mødte "Lertebekken ble kanalisert.

Alle åens svinge ned gjennom engene og hele åen gjennom rørskoven i mølledammen ble avskåret og lukket av.

Vandet ble rask iltfattig og okerfarvet, fisk døde i tusentall, en rådden stank sto lenge over området. Jeg husker man ble forundret over den menge med fisk som kom for dagen.
Man tok seg ikke tid eller utmaket seg med å åpne de avskårete å løb, slippe fiskene ut i den lavereliggende nybyggete kanal. Eller fange fisk med vod, i indestengte høller.

Ålen trak seg ned i mudderet og levde utrolig lenge før de også måtte bukke under.

En miljøkatastrofe som i dag ville bli betraktet som grov miljøkriminalitet.

Dette ble godtatt uten store mediaoppslag eller protester. Lokalbefolkningen resignerte, myndighetene Hedeselskapet og lodseierne som igangsatte prosjektet så ikke den vejen. Det var landvindingen som var viktig og betød noget.

Miljøvern var ikke på dagsordenen dengangen, så enkelt var det.

En tid etter avvandingen, var det stadig svømme og vadefugle innom området. Engene ble grøftet, tørrlagt, kalket, kultivert.
Etter et par års fede hvedeavlinger, sank, humusjorden (den gamle dambund).
Luft (ilt tilgang) frigjorde svoveloksyd og jernoksyd.
Okeren (oggeren) tettet drensrør, dvs, dersom ikke ble pløyet opp.

For den humusholdige jord sank rask, så grøftene så at sige, kom opp i dagen av seg selv.
Engene ble lagt ut og tilsået med kulturgress arter. Etter en tid, var de ikke annet enn middelmådige gressgange. En av de ivrigste forkjempere for landvindingen, innså at han havde bedre gressganger før avvandingen.

Men det var for seint å angre.

Grundvannsnivået sank etterhvert i vid omkrets, nærmest som ringe på vandet.
Regnvandet forsvant rask gjennom området, skyllet med seg humuspartikler og avleiring lengere ut i Nørreåen (helt ut mot Slevad bro) som et av de negative følger ved inngrepet.

10. Gjennskapning

Dersom gjennskapelses prosessen blir gjennomført. Blir det økonomiske omfang og de ulike fagfolks avgjørelse, spennende å følge med på.

Etisk, ville det være ideelt om Mølledammen med fordam, ved møllen ble gjennskapt.
Dette vil kreve gjennomstrømning av vann, forbi møllebygningen og videre i det nedlagt åløp.

En demning over fra Savværket og til dyrket mark mot vest blir ikke mange meter lang.
For å få de riktige avleiringer og skape ulike mikrobiotoper, må det gamle vandløp med sine buktninger, dype sving og høler gjennskapes fra jernbanebroen i Sommersted til Mølby.

Det vesentlige ved gjennskapningen må være å få tilbake, de mange ulike biotoper og det rike biologiske mangfoldet i området.
Her er stikkordet avleiring, av humusstoffer og næringssalte.
Regulert, variert vandstrand gjennom årstidene tilpasset livskravene til planter, insekter, fisk og fuglelivet.

For ikke å få de gamle tilstande, med alt for intensiv jagt, bør totalfredning eller sterk regulert jagt innføres. Skal jagtbare vade og svømmefugle få fred både til fødesøg og rast.
Ved å gjennskape området, slik det var omkring år 1900 før demningen ble bygget, vil man få et meget stort og variert vådmarksareal. Fra Sommersted, Ørsted, Oksenvad Neder Lerte og til Mølby.